To på eventur: Hvor mye vind er for mye vind?

Reisebrev fra turens første tur: Nordkapp - Olderfjord

Dager:7
Km:111
Turens statistikk:
- Antallkvelder med nordlys: 5 av 7
- Antallganger vi sjekka været på yr: 2681

”Han va stygg i går.”

En fantastisk flytur

Vi våkner på flyet. Vi var oppe så tidlig at verten i ”Grisetidlig” på P3 fortsatt var energisk og sovna pladask på flyet. Nå befinner oss et sted mellom Oslo og Tromsø. Det er fine, alpine, bratte fjell utenfor vårt østvendte vindu og ikke en sky å se. Hva er det vi ser? Skal vi dit? Det kommer et langt øst-vest-vendt vann. Litt etter drar Kjetil kjensel på en bru han mener er i Narvik. Når flykapteinen like etter annonserer at vi starter innflygingen mot Tromsø forstår vi at de fantastiske fjellene var Sarek og vet at vi har planer om å ta en nærmere titt på disse fjella om halvannen måned.

Flyturen videre fra Tromsø til Honningsvåg blir vakker. Vi har begge plass ved midtgangen, og irriterer nok vettet av naboene med vindusplass, men denne utsikten må vi bare få med oss. Når vi nærmer oss Honningsvåg forteller flykapteinen at det er for mye vind til å lande og at vi derfor vil bli flydd til Lakselv og sendt med buss til Honningsvåg. Jaja, tenker vi, vi har ikke dårlig tid. Og som ekstra bonus tar kapteinen oss nordover så vi får se Nordkapplatået. Fra flyet får vi også fantastisk utsikt over ruta vi skal gå fra Nordkapp til Olderfjord. I bakhodet begynner det likevel å bygge seg opp noen tanker om denne vinden som hindrer oss i å lande med fly. Kan man være på tur i denne vinden?

Fornøyde i Honningsvåg, tross mye vind

Prating med lokale.

På vandrerhjemmet. Godt at man ikke behøver å ha med alle ting inn i teltet...

De siste dagene har vi stått på med praktiske ting og tang. Vi har sjekka værmeldinga, men ikke sett så grundig på hvor mye vind det er meldt. Når vi hopper av bussen utenfor vandrerhjemmet i Honningsvåg er vi veldig fornøyde med valget om å bo der den første natta. Vinden er sterk og snøføyka ubehagelig. Bæreposen vi har hatt på bussen med mat og klær blir full av snø. Vi stiller oss igjen spørsmålet om vinden er for sterk til tur, og når vi sjekker yr og ser at det er meldt stiv kuling de neste dagene blir vi skeptiske. Vi har egentlig ikke noen klar formening om hvordan denne vindstyrken føles, men kuling høres liksom ikke så oppløftende ut. Tankene går også til de der hjemme som allerede bekymrer seg litt for turen, uavhengig av vindstyrken.

Vi følger fjellvettreglene og kontakte erfarne fjellfolk. Vi kontakter politiet i Honningsvåg, snakker med andre lokale og ringer erfarne turvenner. Alle sier det samme, men de sier ikke helt det vi vil høre. De sier at kuling ikke er noe problem. De sier at med kun et par minusgrader skal dette være greit. Politiet åpner for en løpende kommunikasjon denne uka slik at vi kan vurdere været sammen. Dette setter vi stor pris på. Det er likevel med en bismak i munnen vi tar kvelden den første natta i Nord-Norge, mens brøytestikka på utsida av vinduet får gjennomgå av vind og snøføyk.

Cecilie sitter på med Rune som kjører plog.

Vi våkner til et fantastisk vær på Dag 1! Rune og Jonas skal kjøre brøytebil ut til Nordkapplatået og henter oss utenfor vandrerhjemmet. Hvor kulingen blei av er det ingen som vet, men vi klager ikke. Vi får guiding utover til Nordkappsenteret og gode tips til rutevalg. Etter obligatorisk fotosession ved globusen starter vi faktisk. Vi starter på turen. Eventuren! Eventuret! Og vi må innrømme at det var stas at turistene tok bilde av oss da vi la i vei og sikkert tenkte vi var litt gærne.

Skutersporet går like ved veien, og det er begrensa med rutealternativer. Vi følger derfor skutersporet i 8 km før vi setter opp teltet nært opp til en hytte. Her håper vi på ly hvis det skulle blåse opp. Nordlyset presenterer seg, vi tar glade i mot og setter stor pris på kamerastativet.

Start fra Nordkapp.

Fin start.

Etter et par timer får vi denne utsikten.

Første natt og nordlyset kommer fram. Vi fryda oss skikkelig da.

Men det blåser ikke opp og vi får en rolig start på Dag 2. Vi tar lunsj med vinden i ryggen og det blir ganske raskt kaldt, men det er ingen problem å gå i dette været. Vinden de siste ukene har gjort at føret er ypperlig for å dra pulk. Det er fast og fint og vi trenger ikke brøyte oss frem. Vi kan gå ved siden av hverandre. All løssnø er blåst i Barentshavet og vi kan hilse til Torjus og bekrefte at det flere steder er veldig glatt. Vi koser oss imidlertid glugg og nyter å være på tur.

Når vi sjekker værmeldinga på kvelden får vi imidlertid et lite sjokk. Det meldes økende vind utover natta og liten storm utpå formiddagen. Politiet kontaktes og vi blir igjen beroliget. Vi står tidlig opp, går ned fra fjellet og setter kursen mot Nordkapptunnelen og fastlandet. I det vi når tunnelbommen kommer det en buss og vi får skyss gjennom den nesten 7 kilometer lange tunnelen. Det går få rutebusser på denne strekninga, men det viser seg at dette er nok en ”buss for fly”. Flaks sa Severin Suveren.

Velting av pulken må man regne med når man skal krysse veien.

Nydelig kveld på Magerøya.

Mye vind.

Nok en kveld med nordlys!

Frokost

Mye vind på Magerøya, men fin utsikt over Porsangerfjorden.

Ned tl Ole Arnts-vika før Nordkapp-tunellen.

På fastlandet møter vi en annen verden. Det blåser hunder og katter. Vi søker dekning i en nødbu på størrelse med en telefonkiosk i 1,5 time og vurderer ferden videre. Vi sikter oss inn mot Kåfjorddalen, noe som betyr at vi skal tusle langs Europaveien i noen kilometer. Planen er å forhøre seg i Kåfjord og søke dekning der et sted denne natta. Brøytebilene går i skytteltrafikk. Vi koser oss der vi går, er gode og varme, spiser sjokolade og synes det er spennende å kjenne på skikkelig vind. Men for all del, det blåser! En bil med Veidekkelogo stopper opp ved siden av oss. Mannen bak rattet skal vise seg å prege turen vår videre, med stort positivt fortegn! Ib har vært ute en vinterdag før og vet at været er enda hardere inne i Kåfjordsvingen. Vi får lov til å søke dekning i en garasje i Kåfjord. Timen før vi er fremme øker det på og over brua innerst i Kåfjord lever pulkene sitt eget liv og vinden gjør det nesten vanskelig å puste. Det er derfor himmelsk å komme inn i garasjen og fint å høre vinden ule rundt hushjørnene.

Lunsjpose

Vær.

Veidekkets garasje.

Turutstyret får virkelig prøvd seg, men fungerer veldig bra. Vi har hatt noen utfordringer med de oppblåsbare liggeunderlagene og Martin foreslo av det kunne skyldes spisse albuer. Dette leder oss inn på mat. Til frokost spiser vi havregrøt og risengrynsgrøt annenhver dag. På søndagene slår vi til og steker pannebrød. Vi har på forhånd blandet poser med mel, bakepulver og diverse krydder. Første søndagen var det røkelaks som pålegg, en gave fra Jane i Repvågstranda. Havregrøten pimpes med litt vaniljesukker. Kjetil har vært noe skeptisk til at vi skal spise så mye havregrøt, men han er storfornøyd.

Til lunsj har vi i hovedsak ”jegersnus”, poser med en salig blanding av sjokolade, nøtter, vingummi, marsipan, kjeks, energibar og drops. Da kan vi fylle på energi når det trengs. I tillegg tar vi en god stopp og setter oss ned og tar en rett-i-koppen-suppe. Kjetil er derfor fornøyd med at han holder Cecilies harde lunsjregime i sjakk.

Middagene har vi vært spente på. Vi er glade i å lage middag på tur og synes det er et av dagens høydepunkter. På denne turen har vi gått nesten all-in for Real turmat. Totalt 200 poser skal vi spise før midten av juli. Dvs at hver femte dag er det noe annet på menyen, typisk Torogryte med Bog.
Men vi har blitt glade i Real turmaten. Vi spiser to halve poser hver og får dermed variasjon i middagen. Når vi supplerer med en potetmospose og småspiser en del potetgull rett før middag blir vi gode og mette.

Foreløpig har vi vært litt slappe på dessertfronten. Til Jan Frode kan det informeres om at det ikke er blitt med noe sjokoladepudding på denne turen, og sjokolademousseposen ble faktisk liggende urørt hele uka.

Kåfjord

Tilbake i garasjen i Kåfjord tar vi en værsjekk på yr, og vi blir igjen usikre for morgendagen. Det blir en ny runde med værvurdering. Det er slitsomt å bruke så mye tid og krefter på å vurdere været. Vi hadde nok sett for oss en litt softere start på turen. Det føles ikke som om vi vurderer om det blir greit eller greiere å være på tur, men mer om det er forsvarlig eller ikke. Vi kommer seint i gang dagen etter, for været står på, men vi legger i vei. Vinden stilner og vi får en flott tur opp på fjellet. Vinden stilner helt og vi går over et vann gjennom en nydelig dal. Freden senker seg over oss, og vi kjenner virkelig på flyten. Flyten du får når du senker skuldrene og bare er akkurat der du er. Kameraet brukes flittig.

Frykten for dårlig vær har bygd seg opp flere ganger de første dagene. Vi har valgt teltplasser ut i fra vær og vindmelding og er veldig opptatt av å ikke gjøre noe dumt og dristig. Over Magerøya går det veldig greit og vinden blir aldri skremmende kraftig. På fastlandet ble vi møtt av en vindvegg, men det gikk greit å få hjelp og vi kom oss i hus. Og dagen som skulle gjøre oss værfast i en garasje i Kåfjord eller tvinge oss til å gå langs bilveien blir en fantastisk tur over fjellet. Energien vi gjentatte ganger bruker på å bekymre oss virker etter hvert litt bortkastet og vi blir kanskje litt overlegne. Når vi ringer søster Ingeborg fra første Lafjordvann for å få værmelding for Dag 5 blir vi derfor ikke bekymra. Kulingvarsel er greit. Været skulle imidlertid vise seg å bli alt annet enn greit.

På vei mot Lafjordvann nummer 4.

Nydelig solnedgang.

Vi våkner til vindstille og sol. Klokka ringer litt før sju. Vi har ansvaret for frokosten annenhver dag, men innimellom prøver Kjetil seg med ledende spørsmål som: Hva tenker du om frokosten i dag Cecilie? I dag er og blir det Kjetils tur. Vi er helt alene på fjellet og det er rett og slett fantastisk. De neste dagene skal orienteringa være piece of cake. Vi skal følge noen vann langs et høydedrag på vår høyre side og vips skal vi være i Olderfjord. Vi starter derfor med liv og lyst og sikter mot andre, tredje og fjerde Lafjordvann. Etter en halvtime har vinden økt på, og når vi senere når tredje vann er vinden virkelig utfordrende. Vannet er regulert, det er flere steder med åpent vann og vi er derfor usikre på isen. Tanken på å gå gjennom med svær pulk er lite fristende. Vinden øker på og vi snur for å komme oss litt i ly for å se grundigere på kartet og ta en vurdering. Pulken blåser opp på siden av oss, terrenget er kupert og bakken er polert til is. Dette er skremmende. Vinden er kraftig og vil liksom ikke gi seg. Her lærer vi mye om vær. Respekten for været settes på plass. Maktforholdet er satt.

Været om morgenen tydet ikke på at vi skulle få storm.

Skeptisk i dårlig vær.

Kryssing av islagte sider som går ned mot åpne vann er ikke vår favorittaktivitet.

Kjetil smiler i stormen selv om han er helt våt.

Dagen etter får vi høre at ”Han va stygg i går”. De lokale mener det var liten storm. Vi har overnattet i garasjen hos Grethe og Josef i Repvågstranda etter at vi dro ned fra uværet i fjellet. Vi har hatt en god natt og truffet flotte mennesker. Planen vår er å holde oss unna kulingvarsel og gå den sikreste veien til Olderfjord – langs bilveien. Det rolige været denne morgenen forteller oss imidlertid at dette er helt klin kokos. Og Josef forsikrer oss om at været de neste dagene skal bli bra. I tillegg skal han og familien opp å fiske i fjerde Lafjordvann, der vi måtte kaste inn håndkledet dagen før. Et par timer seinere har Grethe, Josef og Co frakta pulkene våre til fjells, mens vi har sprinta uten pulk de 9 kilometerne opp til vannet. Det er forunderlig hvordan dette området er forandret på så kort tid. Nå er det det fredeligste sted på jord. Vi er storfornøyde og blir ikke mindre fornøyde når vi får et stykke røykalaks og en fersk røye med oss på ferden. Vi suser av gårde og noterer oss en dagsetappe på 25 kilometer.

Kjetil poserer fornøyd foran den kongeblå garasjen som matcher gamasjer, jakke, bukse, lue og pulk. Tema er rødt og blått. Legg merke til de blå reimene vi bruker som dragfeste på pulken som Kjetil "tilfeldigvis" fant på en bensinstasjon. "Særlig" sier Cecilie.

Vi fikk hjelp av hele familien.

Når teltet er oppe og det nærmer seg middag setter nordlyset i gang for fullt. Denne oppvisningen er enorm! Nordlyset svinger seg over hele himmelen, det flakker, det skifter form og farge og det vil ikke gi seg. I over en time tar vi bilder. Vi løper fram og tilbake for å få bilder fra best mulig vinkel og fange nordlyset der det er finest. Vi er overvelda og utrolig takknemlige.

Magisk nordlys.

Dagen etter er planen å gå ned til Olderfjord, plukke opp depotet vårt og overnatte i en campinghytte. På vei over et av de siste vannene kommer det en skuter i mot oss, og gjett hvem som sitter på den? Det er Ib. Han inviterer oss på kaffe. Han er på helgetur med familien på hytta i nærheten av Olderfjord. Nå sitter de og koser seg med bål, mat, kaffe og søtsaker. Og vi får bli med. Vi hygger oss sammen med disse gjestfrie folka og blir servert pølser og andre godsaker. Men de synes tydeligvis ikke dette er nok og ettersom det er søndag og de skal hjem fra helgetur tilbyr de oss å låne hytta det neste døgnet. Som søringer forstår vi ikke helt at dette er mulig og er litt nølende. Men vi lar oss overtale. Vi drar ned til hytta med Ib, Grethe og ungene Martine og Brian. Her blir det middag og en hyggelig prat før vi blir igjen alene. Det er deilig å ta seg en dusj og se på tv, faktisk så deilig at vi glemmer bort at det står en stamp med 40 graders vann en meter fra hytteveggen.