mandag 30. april 2012
Dag 56 og 57 - værfast
Det har vært hard sjø de siste par dagene og vi har vært landkrabber. Natt til i dag blåste det faktisk så mye at Kjetil klokka 3 måtte ut for å se til kajakkene. Det har vært luksus å være værfast på hytta til familien Morsund.
Tida går fort, også når man venter på mindre vind. I dag har vi forberedt oss på nye dager i båtene våre. Kajakkene er pakka i det vi finner køya. Skal stå opp om 4 timer for å få noen timer før det blåser opp igjen.
Bildet viser frokoststemning med dagbokskriving og radio :)
søndag 29. april 2012
Dag 55
Den grove sjøen gjorde at vi holdt teltet. Men utpå dagen roa været seg, og vi fikk et par fantastiske timer uten regn, med flatt vann og litt sol. I Meløysundet møtte vi som avtalt Brian fra Bodø kajakklubb og vi blei me på hytta på Åmnøya. Her fikk vi servert ørret i folie, helt utrolig godt!
Det er meldt rufsete vær fremover så vi er spente på hva dagene vil bringe. Men til helga ser det gi alle fall fint ut:)
fredag 27. april 2012
Dag 54
Vi campa rekordtidlig i dag i og med at vekkerklokka stod på 5. Vi ville padle før vinden skulle bli sterk i 16-tiden. Planen funka og 33 km seinere padla vi inn på en nydelig strand på øya Tekstmona. Tre havørner ønska oss velkommen :)
Det har regna i hele dag og værmeldinga forteller oss at det nok er noe vi bare må bli vant til.
I morgen blir det kanskje for mye vind til at vi kan krysse videre. Mulig det blir mindre vind utpå dagen. Det håper vi!
Vi vil hilse til godgjengen på Vereide! Vi er store fan av Kristian, Kristin og ikke minst Torjus! Gleder oss til vi skal henge sammen igjen :) Og så lurer vi på hva Torjus ønsker seg til 2-årsdagen sin.
Ønsker dere alle en god helg!
torsdag 26. april 2012
Dag 52 og 53
Dagens dårlige nyhet er at det er meldt en god del time de neste dagene for oss.
Dagens gladmelding (hold deg fast) er at Cecilie har debutert med tissetrakta si i dag ;)
Kjetil vil hilse så masse til en finfin mann og kompis- Erlend Bjerkestrand :)
Dag 51
I dag sender vi ekstra gode tanker til venninna vår Ingrid Marie. Kjekt å høre fra deg i ny og ne! Kos deg så masse den siste tida i Bolivia :)
mandag 23. april 2012
Dag 50
Dro ned til Hurtigruta i ettermiddag og sendte hjem ski, pulk og annet utstyr. Hadde noen ærend i byen, blant annet å kjøpe åreringer som faktisk mangler på årene våre. Vi fikk tak i to i alle fall ;) Nå er vi så klare som vi kan bli til å begynne og padle i morgen. Planleggingsmessig er vi helt i rute. Da vi laget turplanen i januar anslo vi faktisk at vi kom til å begynne å padle fra Bodø 23. april.
I kveld har vi spilt canasta mot Torkild og Trine. Det var veldig hyggelig. Selv om vi ble slått :)
Kjetil vil i dag sende en god hilsen til alle på NVE. Lykke til med onsdagsrapporten! ;)
søndag 22. april 2012
Eventurland
Dager: 11
Km: 266
Turens statistikk:
- Antall skruer brekt i Cecilies binding: 2 av 5
- Antall fristende topper å gå på: 293
Hvor går verdens vakreste omvei?
Kanskje gjennom her? |
"Når nånn nordpå byr dæ
på torskemeddag,
så sir man ikke nei takk."
Ikkje bra.. |
Kvelden med Kjell Arne og Arild blir koselig. Cecilie lager tiramisu-dessert og vi finner fram det beste vi har fra pulkene: Kong Håkon-konfekt og brownies. Det blir mange jakt- og fiskehistorier. Og ikke minst historier om dårlig vær.
Drøm eller mulighet? |
Søndag = pannebrød |
Lunsjstopp i Sarek |
Morgenstrekk |
Sol ved Staddeloukta. |
"Vi er i vandremodus.
Legge-bak-oss-landskapet-modus.
Gå-gjennom-flott-natur-modus."
Sola på vei ned over Alkavarre |
Dag 49
I dag har vi hatt en ordentlig koselig søndag med Torkild og Trine.
Her er bilde fra dagens utflukt: til Keiservarden :) Herfra kunne vi se mye, blant annet Suliskongen (som vi har "kommet fra") og Lofotveggen.
lørdag 21. april 2012
fredag 20. april 2012
Dag 47
I kveld er det hjemmelaga pizza her hos Trine og Torkild. Det passer vår store apetitt perfekt. Vi sitter igjen med en følelse av at vi i dag for det meste har spist eller har vært på vei til å kjøpe noe spiselig.
Tusen takk Trine Selvikvåg for brevet som venta på oss her! Med twist!! Banantwist til Cecilie og Trines favoritter til Kjetil (som forresten falt i veldig god jord!). Vi tenkte egentlig vi skulle ta bilde av twistene, men de forsvant ganske fort for å si det sånn. Vi satt med andre ord stor pris på brevet :) I stedenfor legger vi til et bilde av de to glade eventurene etter at skietappen er ferdig.
torsdag 19. april 2012
Dag 46 - skituren er ferdig
Hadde en kort dag ned til Sulitjelma i dag. Blei overraska over hvor bratt og langt det var nedover. Var glad vi ikke gikk oppover ;)
Rakk bussen til Fauske og tok toget videre til Bodø. Nå hygger vi oss hos Trine og Torkild. Er glade for at vi skal være her noen dager. I dag vil Cecilie hilse til fine Sirén- håper skrivinga går bra! Og takk for boktipset- er straks ferdig med 'En dag' - god turbok :)
onsdag 18. april 2012
Dag 45
I dag vil si gratulerer med dagen til Mamma Ida. Vi håper du har hatt en fin dag :)
Vi vil også hilse til Silje som skriver på masteren sin! Vi heier på deg :)
tirsdag 17. april 2012
Dag 44
Etter planen skal de komme frem til Sulithjelma på torsdag, det blir den siste etappen med ski på beina. Deretter går turen til Bodø, der de skal til legen med Kjetils skulder. De hilser til pappa Geir som har bursdag i dag. Hurra for deg!
mandag 16. april 2012
Dag 42 & 43
lørdag 14. april 2012
Dag 41
Dagens bilde er til Kjetils bror Kristian. Det er utsikten vår herfra nå og viser Akkafjellene hvor du har vært på topptur! Det ser eventurlig ut! Og dessuten også veldig glatt ut. Du er rå!
Dag 39 og 40
ikkje braaaa...
Men det er deilig a være norsk blant nordmenn i Sverige. Kjell Arne og Arild var på vei til hytta og vi fikk sitte på dit. Det ble kokt torsk, stekt kveite, poteter, gulrøtter og bacon, etterfulgt av dessert, kaffe, badstu, en masse gode historier og ikke minst reparasjon av ski med
Cecilie og Kjetil hadde stor tro på håndtverket og etter en god nattesøvn gikk vi ned til Ritsem uten skiproblemer. Skydekket var lavt men vi kunne skimte Sarek!
Dag 38
Spesielt å gå forbi Kebnekaise og titte opp i tåkehavet der ulykken skjedde for en måned siden. vi komme nok tilbake til dette området!
onsdag 11. april 2012
Dag 36 & 37
søndag 8. april 2012
Dag 35
I dag roper vi høyt hurra for Vilde (søsteren til Cecilie) som ble 16 år i dag :)
I morgen starter vi på vår siste skitur. Til Sulitjelma. Vi fortsetter å ta en dag om gangen med tanke på Kjetils skuldre. Vi begynner på kungen av alle leder- kungsleden. Vi gleder oss!
To på sporet
Km: 204
Turens statistikk:
- Antall ganger vi har fått en nydelig, ferdiglaga middag: 1
- Antall ryper vi har sett: 567
Noen spor viskes ut straks vinden kjenner på dem. Andre spor setter avtrykk i hjertet. Og forsvinner aldri.
Vi er på vei til Dividalen. Et område vi har store forventninger til. Skal vi få se jerv? Vi har valgt en litt utradisjonell vei fra Därtahytta. Vi går rundt fjell i stedenfor over dem for å spare höydemeter og dermed belastning på kroppen. I det litt tunge föret speider vi etter spor. Nye og gamle. Vi finner masse dyrespor. Noen ganger ser vi spor etter mennesker. Av og til ser vi spor etter maskiner - scootere. Det er mye liv i spor. Vi tyder sporene sammen. Finner ut hvilket dyr det er spor etter, hvor travelt det har hatt det, om dyret har gått målbevisst eller sökt. Om sporet er ferskt speider vi etter dyret. Vi prater enda mer om skisporene vi finner. Hvor gamle er de, hvor mange har gått i samme gruppe, hvilken vei har de gått, om de har hatt med pulk. Like spennende er det å finne ut hvilken type pulk de har hatt. Vi finner ut om de har hatt med hund, om eierne har blitt trekt av den eller latt den löpe fritt. Vi analyserer om de er rutinerte turgåere. Vi gir personene navn og histroier. Et par av personene gir vi til og med diagnoser. Samtidig setter vi selv spor. Som kanskje andre vil ha samme glede av.
Kjetil hopper på Treriksröysa |
Det er fint å bo på Goldahytta hvor depoet vårt for denne turen ligger. Det er fint å bo på hytte. Fint å treffe folk. Vi liker DNT. De neste dagene bor vi mye på DNT-hytter. Vi antar at det gir mindre belastning på slitne skuldre og det er litt ekstra stas i påska.
Å sette sitt eget spor |
På vei inn Isdalen |
Förstespor |
Spor på kryss og tvers |
Midt i Isdalen er det et bratt parti med mange skavler hvor det egentlig bare er en vei ned. Heldigvis er det stikka akkurat her. Det er mektige fjell overalt. Ja, turen fra Kilpis til Abisko gir oss möter med skikkelige norske fjell. Kartmessig er ting forandret. Vi orienterer ikke lenger ved å tippe om haugen foran oss er den vesle ringen på kartet. Nå forholder vi oss til store fjell, og vi fryder oss. Vi er utrolig heldige som får se dette. "Vi går jo i en brosjyre!" roper Kjetil.
Fra Isdalen ned i Rostadalen |
Straight line |
Det solrike påskeväret fortsetter. Men det er kaldt. Gradestokken synker lavere enn den har gjort tidligere på turen. Det er rundt 20 minus på dagen. "Og han bikka i alle fall 25 grader i natt" sier de lokale. Cecilie er utolmodig når hun fryser. Vil holde seg i gang. Ikke stoppe så mye. På dag 4 begynner hun å gå med enda et lag ull. Det gjör underverker.
Det er ingen av oss som liker å fryse selv om vi ganske mange ganger i löpet av dagen gjör det. Vi jobber konstant for å holde optimal kroppstemperatur uten at vi tenker over det. Kler på oss, kler av oss for å ikke svette. Hele tiden. Likevel fryser man en hel del. Det er en del av det å väre ute. Kanskje det er noe man rett og slett må akseptere.
Jula varer helt til påske? Noen dager dukker det opp ekstra spennende ting i lunsjposen. |
Kveld og teltet er endelig satt opp. Vi strever med strikken i teltstengene som hver dag må strammes. |
De store dalene, de mektige fjellene og de lange, hvite strekkene gir ro. Fred. Särlig i kveldslys når sola kryper under horisonten og vi har lyst til å gå enda noen kilometer. Da kan tankene vandre. Eller de kan stå helt stille. Fölelsen av flyt kommer ofte sigende. I dalen bortover mot Därtahytta kommer denne fölelsen. Kjetil går og gliser. Lykkerusen er intens, og takknemligheten er desto sterkere. To dögn senere må Kjetil i kjeller'n. I motvinden og snöen de siste 6 kilometerne til Vuomahytta går han på en "Brink". Hvert steg er en kamp og det föles som om skiskoene veier 100 kilo. Det er helt nödvendig å fylle på med noen sötsaker.
Slik svinger humöret. Opp og ned. Men vi svinger ikke alltid likt. Det er en del av eventuret og en del av opplevelsen.
Jervespor 100 meter fra teltet vårt. |
På dag fem, eller dag 30 om du vil, går vi mot Dividalen. Etter en dröy mil tar vi lunsj. Planen var å gå fra Därta til Havgahytta, men skisporene vi akkurat kom inn på skal tydeligvis fölge sommerruta opp den bratte lia mot Jierta. Det er en kortere rute enn vår plan. Og der har vi trolig spor. Men ruta innebärer en hard kneik som kanskje ikke er särlig attraktiv for skuldrene. Og den er uansett ikke särlig attraktiv med tung pulk. Hva skal vi gjöre? Skal vi legge om dagens og morgendagens rute for å få spor å gå i? Går sporene dit vi vil? Er Dividalshytta full? Hvordan er Havgahytta? Hvordan er snöen i de ulike områdene? Man blir jo gal av slikt. Men vi er heldigvis litt abivalente begge to og gir hverandre tid. Jiertabakken virker for dumt, og vi bestemmer oss for å gå rundt fjellet.Valget kjennes bra. Vi får se at de store jervesporene vi kryssa like för lunsj går rett opp en fjellside og opp på et fjell. Derfra fortsetter de på spektakulärt vis langs fjelltoppen. Sporene forserer skavler og vi ser at rovdyret flere steder har klamret seg fast til underlaget. Sporene går ned mot en alt for bratt skrent, men snur oppover. Et stykke lenger vest viser sporene det samme. Tankene går. Har jerven värt på flukt og sökt nedover i terrenget? Har den lett etter et gammelt bytte den har gravet ned? Har den övet seg på å gå i bratt terreng? Men mest spennende av alt: Hvor er jerven nå? Like bak fjellet? Dette er utrolig spennende.
Mens vi funderer på dette kommer vi over et reinkadaver. Sporene i området forteller at det har värt mange interessenter, men hvem har tatt livet av dyret? Kan de store vingeavtrykkene avslöre at reinen ble angrepet fra luften, eller er det bare en ravn eller en örn som har värt og forsynt seg i ettertid? Var det jerven som nok en gang provoserte samene med å felle en rein? I en bok har vi lest at jerven i hovedsak lever av nettopp rein.
Vi fortsetter, og får raskt öye på noen reinsdyr. De löper litt, stopper opp og kikker på oss. Slik beveger de seg foran oss, og vi föler at vi er på tur sammen hele gjengen. Vi tar igjen sporene deres og kan se at de har värt på leit etter mat. Det tynne snölaget er gull verdt for reinen og de har god tilgang på mat.
Plutselig er det noe hvitt som forsvinner over en haug foran oss. Noen som var litt for hvitt til å väre baken på en rein. Like etter får vi se haren i fullt firsprang. Den er vakker. Den er rask. Vi er heldige og går rett på harehiet, en grop i bakken. Er det noen flere harer der nede tro? Sporene ut fra gropa er imponerende. Det er langt mellom potene. Men den kan slappe av, vi er ikke her for å jakte på den. Vi jakter på opplevelser.
Alt dette får vi oppleve på en ettermiddag. Vandringen er en opplevelse. Vi er i dyrenes rike og kommer virkelig tett på skaperverket. Dividalen nasjonalpark innfrir til tusen!
Kaldt, men ull er gull. |
Vi reparerer ting så godt vi kan. |
Hytteluksus. |
Ser ned og utover selve Dividalen. |
Sporene våre går opp og ned og forbi alle disse andre sporene. Rett för vi kommer ned i mektige Dividalen må vi igjen konstatere at veien vår, og dermed sporene våre, blir til mens vi går. Vi har en plan om hvor vi skal, men planene forandres hele tiden. Vi hadde en plan om å krysse Dividalen ved å gå ned området Havga. Da går man minst i skog, men snöen her er som regel dårligere enn lenger nord i Anjavassdalen. Nå föles det mer riktig å gå ned til Dividalshytta og Anjavassdalen. Selv om det betyr mange kilometer med skog. Det er nemlig mer sannsynlig at andre har fulgt hyttenettverket og gått der. Dermed kan vi ha glede av andres spor. Og slike situasjoner er vi i hele tiden. Hvor vi velger hvor eventuren vår skal fortsette. Det er en fantastisk frihet i det å velge hvor sporene våre skal settes. En frihet også dyrene, spesielt jerven kanskje, setter pris på.
På Dividalshytta får vi en fantastisk bekreftelse på at vi valgte riktig. Gjengen som bor på gamlehytta har spist frokost. Når vi kommer i kveldinga, etter en 11-timers tur, gir de oss det de ikke greier å spise opp. Og det er ikke hva som helst. Det er elggryte. Med sopp. Og bacon. Det er store mengder. I lykkerus takker vi for maten og tenker at det er så mye at vi skal spise elggryte til middag. En time senere er kaserollen tom. Vi har en enorm apetitt og slike matopplevelser er store.
Slik kan mennesker vi treffer forme turen vår. Sette spor i oss. Ikke nödvendigvis ved at de velger å gi oss noe. Som regel gir de oss noe uten at de selv vet det.
Turen setter spor på forskjellige måter. |
"D här kalle ä et eventurland!" |
De siste tre dagene veksler väret helt enormt fra sol til white out til sol igjen. Hele tiden. I det ene öyeblikket går vi på kompasskurs. I det andre önsker vi sola velkommen. På morgenen leser den ene det vi kaller påskeevangeliet. Den andre koker gröt. Hva skjedde i dag på skjärtorsdag?
Vi reparer ting. Cecilies pulkdrag som knekker i den bratteste bakken ned Dividalen. Cecilie må sy yttervottene og de tykke, tova innervottene på tomlene. Skistavene sliter her og det blir stor, kalde hull. Cecilie har også ödelagt den ene trinsa på skistaven. Den blir fiksa med strips. Kjetil hjelper Cecilie med å reparere og stiger flere hakk på handyman-skalaen i det han kan utrope at den ödelagte glidelåsen på Cecilies gamasj er fikset. Cecilie begynner å venne seg til at hun kan ödelegge ting og Kjetil kan ordne dem.
Hvitt |
Voumahytta |
På vei ned til Altevatnet. Dag 7. |
Når vi begynner å gå på svenske kart finner vi ut at GPS-en vår ikke stemmer med koordinatene på kartet. Vi får etterhvert stilt inn GPS-en på riktig system. Men hvorfor trenger man å ha forskjellige system? Vi undrer.
Vi kommer ned på Altevatnet og vi tar ordentlig lunsj i dag. Cecilie har gleda seg til å overrakse Kjetil med konfekt. Sjokolade hun har hatt i pulken helt siden Nordkapp. Som hun bestemte at uansett skulle åpnes i lunsjen på denne dagen. På deres 1 og 3/4-års. Hun har lurt lenge på hvor de kom til å väre. Hvordan väret var. Hva de ville se. Det ble en munter lunsj.
Vi var overraska over hvor godt sjokoladen har holdt formen sin :) |
Fullmåne |
Etterpå går vi mot dalen som på folkemunne kalles "svenskedalen". Det er mye skog der, men skarelaget under nysnöen skal holde. Vi slår opp hjemmet vårt ved Geavdnavannet og nyter fullmånen.
Dagen etterpå kommer vi til Abisko, men veien dit föles litt lang. Svenskedalen viser seg å väre veldig fin. Det er utrolig mange ryper. Rett för vi kommer til svenskegrensa letter et kull på 50 ryper. Det er fasinerende å se dem. Enda mer fasinerende er det ganske å höre gakkinga deres hele tiden.
Vi elsker ski! Her har vi kommet ned på Torneträsk og skal starte og krysse innsjöen. |
Klokka er fem da vi kommer oss ned på den store innsjöen Torneträsk. Det er 15 kilometer til Turiststasjonen hvor vi skal. Vi begynner å gå. Og det tar flere timer för vi föler vi har gått noe särlig. Det er en interessant opplevelse. Det blir seint för vi finner oss en seng, men gleden er dermed enda större for å få lov til å sove. Vi orker ikke å dusje.
Torneträsk |
Påskeaften blir feira med åpning av påskeegget vårt, brödfrokost, dusj, pakking av pulk til neste tur, litt harryhandel av godteri og hjemmelaga hamburgermiddag.
Påske i Abisko |
Vi gleder oss til siste skitur. Vi tror vi er på sporet av noe...
lørdag 7. april 2012
Dag 34
Noen som kan skilte med mer stilig påskeskille? :) |
Dag 33
Gikk gjennom svenskedalen inn til Sverige og det enorme vannet Tornetrask. De 13 km over vannet til Abisko i kveldinga var drygt. Men nå er vi framme på Abisko Turiststasjon her med fellesrom og utedo. Vi gleder oss til dusj og påskeegg i morgen :) Da blir det fiksedag her med forskjellige ting vi vil og må gjøre. Og kanskje dukker det opp et reisebrev hvis de tekniske rammene her er gode nok.
Dag 31 og 32
I dag vi hilse til en fin mann og venn- Bendik Bendixen. I dag spretta vi konfekten Cecilie fikk av deg på bursdagen sin for å gjøre ekstra stas på 1 og 3/4-dagen vår. Den har ligget i pulken og godgjort seg helt fra Nordkapp og Cecilie fryda seg da hun kunne overraske med den i lunsjen i dag :)
I morgen venter Sverige!