De siste fem dagene har vi sitti i kajakken i 3,5 time. Og det var mellom halv seks og ni på morran. Mye av tida har vi brukt på å vurdere været. For tre dager siden sa værmeldingene at det skulle bli flott vær me sol og lite vind fra i dag og i lang tid framover, men nå ser det ut til at vi må belage oss på en del vind og regn. Og trolig flere dager uten padling. Og i morra skal vi igjen stå opp fryktelig tidlig for å komme oss videre mens vinden er grei.
Sammenlignet med mange av dere som leser denne bloggen har vi jo pent lite å klage over i disse tider, men for å ikke framstå som alt for glorifiserende og som tidenes ljugepaver må vi innrømme at vi gjerne skulle cruisa nedover Helgeland på flat sjø med sola i ansiktet. I det minste kunne vel vinden løya en del timer hver dag på dagtid? Eller på kveldstid for den saks skyld. Eller at vi bare hadde fått én eneste hel dag med rolig vind så vi kunne følt at kajakkturen var ordentlig i gang. Eller kanskje to dager?
Det er litt frustrerende.
Samtidig er dette en del av gamet. En slik tur er jo ikke bare plankekjøring. Og kajakk på havet er absolutt ikke bare plankekjøring.
Vi er her for å erfare og lære, og nå lærer vi. The hard way.
Og mens vi venter på padlevind er det mange store ting å glede seg over. En god telefonprat med bror, søster, foreldre eller venner. Roen man finner når man er tvunget til å være i ro. Lese bok. En god samtale. Beskue havørna som henger i ro i lufta. Høre på rypene som setter seg fire meter fra teltet og spiller sin karakteristiske lyd. Spise et friskt eple. Møte herlige nordlendinger som har tid og som tilbyr oss hjemmebakt brød. Spise sein middag. Høre bølgene rulle inn over stranda igjen og igjen og igjen.
Vi skulle gjerne ha padla mer disse dagene, men vi velger å fokusere på det positive:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar