fredag 22. juni 2012

Telemarkskanalen

Reisebrev fra turens 10.ende tur: Dalen - Skien

Dager: 4
Km: 105
Turens statistikk:
- Antall sluser: 8
- Antall sluser med kajakktralle: 2

Hva skjuler seg bak verdens 8.ende underverk?


Telemarkskanalen er et ingeniørmessig mesterverk. Hvis man i tillegg tenker på at dette ble bygd før det meste ble gjort med maskiner, blir man utrolig fascinert av kanalen. For et slit som må ligge bak! Det var i mange år planer om å lage en vannvei mellom Dalen og Skien. Kanalen mellom Norsjø og Skien stod ferdig i 1861. Bandak-Norsjø-kanalen var ferdig 31 år etterpå, i 1892 og ble da kalt "verdens 8.ende underverk" med sine seks sluser og en høydeforskjell på 57 meter. Kanalen gjorde det mulig å frakte ut store mengder brynestein og tømmer fra Dalen. Turisttrafikken til Vestlandet gikk også via Dalen med kanalbåtene innover kanalen og hesteskyss videre. I dag er det mest turister som blir fraktet opp og ned kanalen med båtene Henrik Ibsen og Victoria. (Kilde: Lars Verket)


Som Skiensmann og padleentusiast har Kjetil siklet på Telemarkskanalen i flere år, og det føles obligatorisk å ta denne turen før man kreperer. Forventningene er derfor på topp. Vil kanalturen innfri?

Mamma Ida og ekstra-tante Kari kom opp med kajakkene og hentet syklene. Tøffe damer!

Nordkapp-Lindesnes-prosjektet vårt har krevd en del logistikk for diverse utstyr. Kajakkene har virkelig fått lufta seg siden vi ankom Rørvik, og det er mange folk som har hjulpet oss!
Da vi ankom Rørvik var Cecilie langt nedi kjelleren, og vi fikk hjelp av to karer på brygga til å bære kajakkene bort til båten.
I Trondheim møtte Kristoffer oss på kaia og kjørte kajakkene til onkel Viggo, der de blei liggende noen dager.
Etter noen hektiske timer kvelden før avreise til Tafjordfjellene, fikk vi låne takstativ av Ole Kristian og kajakkholdere av Ingjerd og Martin. Ingrid Marie og Torstein hjalp til med dette. Steinar og Inger Johanne stilte også opp. Ingrid Marie og Viggo hjalp til med å feste utstyret på bilen, som for øvrig var lånt av ekspedisjonslegen Tom, før Ingrid Marie kjørte kajakkene til Grotli Høyfjellshotell på Strynefjellet.
Etter en uke i garasjen på høyfjellshotellet kom Kjetils foreldre forbi med bobilen, på sin ferd til Nordfjord. Kajakkene blei liggende på bobilen til de var trygt hjemme i Skien. I Skien fikk roret til Cecilie litt omsorg av pappa Anders og da Jørgen hos Bull Ski og Kajakk sendte over ny rorwire blei kajakken god som ny.
Noen dager etter ankomst Skien blei kajakkene kjørt til Dalen av mamma Ida og venninna Kari.

Henger du med?

TUSEN HJERTELIG TAKK til alle som har hjulpet oss med logistikk av forskjellig slag. Det er kjekt med så gode folk rundt oss!

Utenfor Dalens landemerke: det historiske Hotel Dalen som ble bygget to år etter at kanalen stod ferdig.

Mamma Ida hadde med tidenes lunsj til oss!

Tilbake i Dalen er det kjekt å se igjen kajakkene. Ja, og så er det kjekt å se igjen de som har frakta de opp også. Møkkaværet fra dagen før er snudd til knallsol og vi gleder oss til å sette oss i kajakkene. Likevel er vi spente på hvordan det vil føles å redusere farta med 10-15 km/t. De neste dagene skal vi først padle over tre store vann; Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn. Deretter skal vi sluses ned 57 meter, krysse det store vannet Nordsjø, sluse 10 meter til og padle det siste stykket til Skien.

Kjetil skifter wire på roret

Vi legger ut fra Dalen

Vi har utrolig nok vinden i ryggen når vi legger fra kai i Dalen og får god flyt over vannet. Langs Bandak er det mektige bratte fjellsider som går rett i vannet. Det er derfor få gode teltplasser, og vi er veldig glade for å ha Lars Verkets padleguide for Telemark. Her er det gjort en enorm jobb med å finne teltplasser og vi nyter godt av dette disse dagene.
En stopp i Lårdal


Fornøyd jente

På tide å legge inn åra

Ved Lindeviki (les: Lindevikji) nyter vi solnedgangen, middag, og lærer litt lokalhistorie før knotten jager oss i teltet. Kartene våre har stor målestokk og det er vanskelig å vite akkurat hvor vi er og telle kilometer. Vi savner speedometeret fra syklene, men vet samtidig at vi oftest padler 4-6 kilometer på en time.
Lindeviki

I Dalen-depoet lå kaker som Cecilie bakte før vi dro. Deilig med egen bakst :)

Dagen etter får vi kraftig motvind, og sola gjemmer seg bak skylaget. Av og til kommer det noen regndrypp. Vi padler uten tørrdraktene, men har de med i bagasjen. Vi kjemper oss fremover og padler inn på Kviteseidvatn når det nærmer seg lunsjtid.
Ny dag og nye muligheter

Blækkstilt

Padleguiden fra Lars Verket er god å ha.


Padleguiden fører oss til ”Mølen”, ei fin sandstrand som ligger i le for vind fra øst. Kanalbåten Victoria passerer mens vi inntar en god lunsj med friske grønnsaker og flammene fra bålet varmer. Vi er elendige på å drikke vann, og har derfor innført en regel om at det ikke er lov å si ”neitakk” dersom den andre byr på noe å drikke. For å imponere drikker derfor Kjetil en liter vann i lunsjen.
Om lidt er kaffen klar...


Så begir vi oss ut i bølgene igjen. Kjetil er oppgitt over været. Det er ikke sånn det skal være i Telemark. I Skienstraktene skal det jo bare være sol, Østlandsvær. Kjetil er litt muggen. Da hjelper det å ta en liten realitetssjekk. Vi er jo griseheldige som er her og skal få padle til Sørlandet! Humøret stiger, det er ikke vits å sutre. På Flåvatn finner vi nok en fin teltplass, fyrer bål og slår av en prat med noen lokale.


Blokkpadling?


Kan dette kalles tropisk regn?

Glad vi har på tørrdrakter over Flåvatn.

Nok et liten-båt-stor-båt-bilde :)

Første sluse

Hittil har vi følt oss ganske

alene på kanalen.

Og så er vi plutselig midt i en festival!

Plutselig er vi på festival. Litt glissent foreløpig.

Flytevestene våre

Hver femte dag er det bog! Denne dagen er det bog ala Cecilie - med kålrabistappe og potetmos.
Om ikke mange dagene er vi i Skien, og derfra skal vi padle forbi kjente byer til vi er i mål. Vi føler vi er i kjente områder. Det begynner å nærme seg slutten på eventuren. Vi nærmer oss målet. Det er litt vanskeligere å fokusere på at vi er underveis og litt mer fristende å gasse på for å komme fram. Når vi padler forbi Lunde tidlig på kvelden griper vi likevel muligheten til å leve i nuet og få med oss litt av festivalen ”Viser ved Kanalen”. Vi føler nesten at vi padler opp på en av scenene når vi kommer. Hittil har vi følt oss ganske alene på kanalen. Og så er vi plutselig midt i en festival! Kveldens store attraksjon er Bjørn Eidsvåg og vi soser noen timer og finner en optimal ”gratishaug”. Med Eidsvågs kjente sanger i bakgrunnen spiser vi middag og leser side opp og side ned i ei avis vi kjøper. Det kommer noen regndrypp av og til, men det er en deilig sommerkveld. En sånn sommerkveld der du føler du har uendelig med tid til å gjøre akkurat hva du vil.
Det kan være tungt å dra i oppoverbakker. Selv om man har tralle...
...likevel er tralle genialt!
Teltet står 50 meter fra sluseanlegget på Lunde. Vi står opp tidlig. Plutselig kjører det en båt inn i første slusekammer, og det er tydelig at noe spennende er på vei til å skje. Vi pakker sammen det siste i campen, hopper i kajakken og rekker akkurat å bli med på slusingen. Videre kommer slusene slag i slag. Det er fortsatt noen dager til kanalsesongen starter så vi må derfor bære kajakkene forbi slusene. Ved Vrangfoss har de heldigvis kajakktraller til utlån. Dette er det største sluseanlegget i kanalen og er et imponerende byggverk. Vi føler oss litt eksklusive selv også ettersom lokalavisa Varden ringer og turistene fotograferer oss.

På Vrangfoss er det litt sol, blomster og imponerende 5 slusekammer med en høydeforskjell på 23 meter.
Imponerende Vrangfoss med sine kamre bak
Eidsfoss

På Ulefoss skulle man tro at padlere ikke var velkomne i land. Men mannen i kiosken forteller oss at det bare er fuglene som ikke er velkomne.
 Vi padler over det enorme vannet Norsjø. Kjetil leker lokalguide. Ved brygga nedenfor Mikaelshula får vi en stor overraskelse. Pappa Anders har tatt turen til fots, ønsker oss velkommen og byr på sjokolade og brus. Etter en tur i grotta oppe i fjellsida, setter vi kursen videre mot Skien.
På Norsjø

Velkommen til Skien!

Far og sønn i Mikaelshula

Opp til Mikaelshula er det ganske bratt

Slappe av

Det er en egen ro over

kanalen og mange perler

som overrasker en underveis.



Kjetil er sååå fornøyd da sola skinner når vi kommer til Skien

Litt senere løfter vi kajakkene på land i Skien sentrum. Kjetil er fornøyd med å være hjemme. Det er vi begge to. Like fornøyd er vi med padleturen gjennom ”verdens 8.ende underverk”. Det er noen lange vann som står foran en og utenom sesongen, når slusene ikke er åpne hele dagen, syns vi mange av slusene er dårlig tilrettelagt for kajakker. Likevel må vi si at Telemarkskanalen absolutt var en god opplevelse. Det er en egen ro over kanalen og mange perler som overrasker en underveis. Perler som kanskje ikke er i kategorien ”verdens underverk”. Men perler som kan gjøre underverk for padlere. Og det er i grunnen nok.
Framme

Happy padlers i Skien sentrum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar